tirsdag 12. juli 2016

Hei i sommeren!

I våres sprang jeg med Buster i hagen....
Nå har jeg noe som sparker i magen!!!!

Jeg har fått kjempemage. Det er tungt å gjøre alt mulig og det spreller inne i buken.

Mor og far har ordnet istand en stor kasse på gjesterommet og sier at der skal jeg og valpene bo.
Valper...?!
Er det det som driver og trimmer inne i meg?

De siste dagene har jeg blitt målt tempen på flere ganger om dagen.
Det er litt ugreit å hele tiden få en pinne i rumpa, men siden det følger med godbiter både før og etter, så går jeg med på det uten å krangle eller klage.

Her om dagen ble det nesten oppstandelse, for da var denne tempen lav, sa mor. Og da kunne vi forvente valpefødsel når som helst....
Men jeg lurte dem.
Ingenting skjedde og tempen ble vanlig igjen eller et par timer.

Så jeg går her med min mage.
Kanskje ikke så rart, for jeg får masse mat og god mat for tiden - og min appetitt har det aldri vært noe i veien med. Den siste tiden har jeg vært nærmest umettelig.
Ut over det, synes jeg det er best å sove.
Turer er det ikke så farlig med og de bør være korte og i behagelig tempo.

Sist fredag var vi hos veterinær Lisel.
Mor syntes jeg hadde blitt så tung (lagt på meg 5,7 kg) og sa at nå måtte hun få vite hvor mange som er innin der - i min mage altså.
Jeg måtte opp på bordet og legge meg ned på en plate (litt uvillig, for dette hadde vi ikke gjort før og med min store mage i tillegg, men det gikk bra) og så ble det tatt røntgen av meg.
Etterpå stod alle og studerte resultatet telte og telte.
Seks, kanskje syv, sa Lisel.
Vi får se, tenkte jeg.

Det er fredag den 15e som er D-dagen, men det ka skje både litt før og litt senere, sier mor.
Ikke vet jeg. Jeg har ikke vært med på dette før.
Men jeg lover å komme med tilbakemeling om hendelsen etter hvert.


Her kan dere forsøke å telle selv...

tirsdag 17. mai 2016

Vårstemning

Hei!

Vi har vært på tur. Elskovstur. 😍🐾
I forrige uke pakket vi bilen og reiste over fjellet til Volda.
Der bor Buster ❤️ (Ajselas Antonie) Han er brun og veldig stilig og snill og kjekk og.... Sukk...!
Jeg hadde ikke truffet ham før, men vi likte hverandre med en gang og siden jeg hadde løpetid, så passet det veldig bra å treffes nettopp da. To ganger fikk vi møtes. Åååh, Buster... Jeg har drømt om ham siden da.
Matmor sier at det kan bli valper av denslags. Men det vet vi ikke noe sikkert om ennå. Det skal sjekkes om  tre uker.
Jeg vet ikke hva jeg synes om det, for jeg har ikke hatt valper før, men det blir sikkert bra.

I dag er det 17e mai og vi har feiret med flagg, sett på barnebarna i skoletoget, gått eget tog i skogen -med tilhørende picknick - og spist kake hos Lars og Stine. Det er omtrent sånn det skal være på denne dagen, synes jeg.

(Egentlig skulle vi ha lagt inn noen bilder her nå, men vi får det ikke til for vi har fått oss annet system siden vi blogget i forrige runde, så det får vi komme tilbake til.)

Ha en fin kveld. Jeg skal drømme om Buster. 💕🐶


Noen dager senere....

Se der! Nå klarte vi det!!! 

onsdag 4. mai 2016

Hei!

Etter et laaaangt opphold, må vi se å komme igang med litt skriving igjen.

Jeg har nå fyllt fem år og er - i følge meg selv - i min beste alder.
Siden sist har vi avsluttet kurset i spesialsøk ved HundCampus. Det gikk veldig bra. (Det var vel sirka midt i det kurset vi slapp taket på skrivingen.)
Sommeren etter gikk vi sporkurs og jeg oppdaget hvor flink jeg var til å spore rådyr.
Matmor ville jeg skulle spore mennesker, men det er ikke halvparten så morsomt.
Så matmor var ikke så fornøyd med hverken sin eller min insats på det kurset.

Jeg overvant sykkelskrekken - til en viss grad i alle fall.
Det vil si at sykler som blir holdt fast av mennesker,
er trygge. Så mor og jeg tar sykkel til jobben når det er sesong for det.
Men sykler som står fritt parkert, kan en ikke være trygg på. De kan hoppe på en når som helst!

Ellers har jeg fortsatt min jobb som assistent på mors kontor, hvor jeg yter pelsterapi til den som ønsker. Jeg er også med på besøk hjemme hos folk. Det er veldig hyggelig.

Jeg skal snart få treffe en kjekk, ung barbetgutt. Hvis vi liker hverandre, så blir det kanskje valper til sommeren. Det blir spennende, det.

Vi kommer med mere senere. Må liksom komme i ordentlig skrivemodus igjen.

Nå skal jeg bades og så skal jeg få sommerklippen. (Det er ikke så spennende...)


Ha en fin kveld!







torsdag 6. juni 2013

Svenska Flaggans Dag

Grattis på nationaldagen alla svenskar!



Denhär flaggan hittade vi på en norsk trottoar (fortau).

tirsdag 4. juni 2013

P-sykkel-og søkes

Hei!

Nå må jeg få klage.
Mor og far har kjøpt sykkel. Til meg.
Ja, altså, jeg skal ikke sykle på den, men det er den sykkelen som skal brukes hvis jeg skal være med på sykkeltur.
Den har en sånn greie på siden som man kan feste selen i. Springer heter det og da skal man springe med, ved siden av sykkelen.

Jeg har alltid hatt respekt for slike sykkeldoninger, men ikke vært redd.
Nå skulle vi altså prøve dette en onsdag morgen på vei til jobb.
Jeg fikk den selen på som jeg har når vi er ute på ski og så ble den festet til springeren.
Det gikk jo bra.
Så snudde mor seg for å ordne på noe og da flyttet jeg meg aldri så lite til siden.
Dermed kom sykkelen springende over meg med skrammel og bråk.
Jeg forsøkte alt jeg kunne å løpe vekk, for jeg hadde da ikke lyst å krangle med den greia der, men sykkelen hang på og fulgte etter.
Mor var raskt på plass og fikk hektet meg av og så fikk jeg gå inn i hagen en stund mens hun fikset på det som hadde blitt skeivt på sykkelen i fallet.
Så kom hun for å hente meg igjen.

Å nei du - tenkte jeg - jeg skal ikke i nærheten av den der villstyringen igjen.
Jeg klarte å komme meg ut av selen og så trikset jeg alt jeg kunne for at ikke mor skulle få tak i meg.
Enda hun ikke løp etter meg, for det funker i hvert fall ikke.

Til sist lot jeg meg lure av en godbit og beskjed om å gjøre en morsom øvelse og da kom selen på igjen.

Etter mye overtalelser gikk jeg med å å gå ved siden av sykkelen hvis jeg fikk lov å gå på lang avstand og på samme side som mor, så hun kom mellom meg og doningen.

Den dagen tok det veldig lang tid å gå til jobb enda vi gikk strake veien. Jeg kom meg ut av selen en gang til og skremte vettet av mor, som var redd jeg skulle løpe ut i gaten.
Vi hadde mange og lange diskusjoner under veis om hvilken side av sykkelen jeg skulle være på.
Jeg sto på mitt.

Far fikk beskjed om å hente den vanlige selen når vi skulle hjem om ettermiddagen. Den kan jeg ikke åle meg ut av.
Vi tok oss hjem på et vis og far syklet faktisk litt uten at det skjedde noe farlig.

Etterpå har vi vært på en promenade til med sykkel. Jeg stoler (litar) ikke på den. Den kan fortsatt hoppe på meg. Men så langt har den som holder sykkelen klart å holde den under kontroll.
Springerdingsen har vi ikke testet igjen ennå, men det kommer vel, det også.

Jeg trenger en psykkelog å snakke med. Er det noen som kjenner en bra en? Gjerne med støttehjul.


Jeg blir helt utkjørt av slike påkjenninger, altså.


torsdag 30. mai 2013

Mai

Oooops, den måneden gikk fort i år!
Og nå er det grønt og varmt, blomstrene blomstrer og humlene humler, nei surrer.
Mjøsa, som for noen uker siden var usedvanlig vannfattig har nå blitt rene overfloden og en trenger ikke gå langt for å komme til vannkanten - vannkanten kommer til deg.



Surrete var den også, mai måned, med fridager midt i uken nesten hver uke, hvilket betydde at de arbeidsdagene som var igjen måtte mor jobbe ekstra lenge for å få gjort det hun skulle.
Jeg har jo fast arbeidstid fra 09 til 15.30 så å si hver dag, så for meg gjorde det ikke så mye, men siden mor kom sent hjem har det bitt dårlig med trening på oss. Det synes jeg er kjedelig og mor har dårlig samvittighet.
Men vi får ta det igjen i løpet av sommeren.

1:e mai  er en sånn rød dag (i dobbelt forstand). Da var vi bare hjemme og puslet litt inne med sånt som skulle ha vært gjort for lenge siden, sånn som rydde og støvsuge osv.
Neste dag dro vi til Sverige alle tre og det var veldig hyggelig å ha far med på turen.
Mor hadde bedt om litt ekstra hjelp til sportrening siden hun ikke var fornøyd meg seg, og vi hadde en avtale med Lennart Wetterholm  og Mia på HundCampus kl. 13.30. Lennart sa hva og hvordan vi skulle gjøre det vi skulle og Mia såg til at det ble gjort i tillegg til at hun var figurant. Verdens beste figurant med de aller beste godsaker i lommene når jeg fant henne!
Etterpå dro vi til Kjell i Filipstad og hadde en hyggelig kveld sammen.
Neste dag dro jeg og mor til HundCampus igjen. Først for å få en ny runde sportrening. Da var mor strålende fornøyd med både seg og meg - og så var det kurshelg.
Denne gangen kom det flere deltagere fra både øst (Stockholm) og vest (Norge).
Det var en lærerik og trivelig helg.
På søndagen kom far og Kjell på besøk til lunsj. Etterpå ble de en stund og så på når vi trente. Jeg tror de ble litt imponerte begge to.

Vel hjemme på Hamar ventet to og en halv intense arbeidsdager og så var det fri igjen.
På den dagen som kalles Kristi Himmelfartsdag (eller Himmelspretten) var det fars bursdag. Han hadde invitert Erle, Olai, Lars og Stine på pølsegrilling (korvgrill).
Det han ikke visste var at mor bak hans rygg  hadde invitert en hel masse andre også på suppe og knekkebrød og at det skulle være åpent hus utover dagen.
Han sa ikke så mye når første mann kom, men når det kom et helt gjeng med (for ham) uventede gjester og suppa kom frem begynte han å forstå at denne dagen ikke skulle bli sånn som han hadde tenkt.
Jeg tror han vurderte et lite øyeblikk om han kanskje skulle bli litt sint (arg), men han ombestemte seg.
Det ble faktisk en kjempekostelig dag og far fikk masse blomster og pakker.
Av meg fikk han en utepeis (eldstad) så vi kan få litt ekstra varme sene sommerkvelder.
Mor inviterte ham på tre retters middag dagen etter på en gård i nærheten. Da måtte jeg passe huset og det var dårlig gjort, men jeg fikk en saftig grisehale som plaster på såret.



Den helgen var det også Anjazz, Hamars jazzfestival og mor og far forsvant to ganger på lørdagen for å gå på konsert - uten meg!

Uken som kom hadde faktisk fire arbeidsdager. Så var det dags for 17:e mai og pinse.
I Sverige har man tatt vekk 2:e pinsedag fo å kunne feire svenska flaggans dag (6/6) i stedet, men her har vi fortsatt rød dag på mandagen også.
Fire dager fri!
Det beste med de dagene var at Wilje skulle være hos oss - helt til mandag. Mor hentet henne allerede på torsdagskvelden og det var veldig hyggelig å treffes igjen.

17:e mai skal man pynte seg og gå i tog med flagg.
Vi lagde vårt eget tog høyt til fjells, men det ble ikke så langt for det lå fortsatt mye snø der oppe.



I stedet dro vi litt lenger ned og fant en fin rasteplass langs med elven Åsta.
Man skal spise pølser på 1:e mai så det hadde vi i sekken sammen med primus, så vi kunne varme dem også.
Da primusen var rigget opp og pølsene lå i panna, åpnet himmelen alle sluser og det var veldig nære at det ble pølsesuppe istedet. Men det gikk bra og alle fikk pølse.



Lørdag og søndag skulle Lars og Stine beise (betsa) hus og trengte barnevakt.
Vi stilte kvinnesterke på lørdag og tok med Erle på langtur i bæremeis mens far var hjemme og ordnet i hagen. Når vi kom hjem til oss hadde hun sovnet og sov en hel time.
Om kvelden kom resten av familien på middag og det ble både grøt- og middagsrester til meg og Wilje.
Søndag kom begge barna og vi dro på tur med nistepakke (matsäck), bæremeis og trillevogn.
Det var også en varm dag, så turen gikk ned til Mjøkanten og Hedemarksmuseet.
Om kvelden kom Lars og Stine på middag igjen og det ble mer rester til oss firbente.
Man må passe ørene sine når man er i nærheten av Olai, for han syns de er fine å dra i.

Så kom en helt vanlig helg med hagesysler og middag ute i den lyse sommerkvelden.
Blomster kom ut fra drivhus og kjeller, bønnene kom i krukker og nye urter ble plantet i urtehagen.
Jeg kan ikke si at det er så interessant med hagearbeide lengre, men jeg kan da alltid gnage på en gren eller bite i stykker (sönder) en krukke.
Men på søndagen ble det faktisk litt tid til litt trening også. Det var på tide, for nå skal vi snart til HundCampus igjen.

Tirsdag morgen gikk vi spor også på vei til jobb. Mor hadde gått det opp kvelden før.
Hun var veldig fornøyd med jobben etterpå. Ja, min innsats altså.

Nå må vi krype under dyna, for i morgen går turen til Sverige og HundCampus igjen og det gjelder å være opplagt når man skal trene på å søke.
Det er alltid like spennende å se hva de har funnet på for oppgaver til oss for hver gang.

Hei så lenge!


mandag 29. april 2013

Liten, rask oppsummering

Heisan og hoppsan!

Vi har hatt det svært travelt (bråttom) på jobb en stund - det er høysesong på denne tiden av året - så vi har ikke hatt tid til å skrive noe i bloggen.
Her kommer en liten oppsummering på siste ukers viktige hendelser.

All snøen er borte fra hagen og frem kom det en hel masse ting. Jeg fant et gammelt margben og flere leker som bare hadde blitt liggende det ute i vinter. Det var veldig morsom å se dem igjen og jeg viste opp den ene etter den andre for mor og far.
En sen kveld fant jeg noe veldig rart i et blomsterbedd. Noe piggete med ben på og snufselyder.
Jeg bjeffet med min dypeste stemme, så alle (også naboene, midt på natten) skulle forstå at dette kunne være skummelt.
Men når mor kom , sa hun at det bare var et pinnsvin og det skulle få lov å være der for det var hyggelig.
Jeg var ikke så sikker på det, men det fikk lov til å passere i nattens mørke.

Jeg har blitt utsatt for radikal vårrengjøring. Vask og kort klipp.
Selve vasken og klippen kan jeg fint klare meg uten, men det var deilig å få det litt mer luftig i pelsen.

Vi møtte Ludvig og Nils når vi var på vei hjem fra morgentur forrige lørdag og tok dem med på plutselig formiddagsbesøk hjemme i hagen, så vi fikk herje litt, Ludvig og jeg. Det var lenge siden sist så vi hadde mye å ta igjen. Håper det ikke drøyer så lenge til meste gang.

Mor er ikke fornøyd med sine prestasjoner i sporet.
Ja, det er jo jeg som skal spore da, men hun får ikke helt overbevist meg at det er hennes spor jeg skal følge - presis hvert eneste fotavtrykk og det er hennes jobb å få meg til å synes det er helt topp.
Hun må da forstå at det er viktigere ting her i verden å snuse på enn hennes fotspor. Særlig på denne tiden av året. Så hun sliter med å gjøre seg interessant nok altså.

I dag var isen på Mjøsa borte. I forrige uke lå den mørkegrå og dyster og så skummel (farlig) ut. Nå lå det bare en stripe med "slush" langs med stranden og det glitret i bølgene.

Sist helg var vi overnattende barnevakt hos Erle og Olai. Jeg synes vi klarte det ganske så bra.
Erle vil gjerne erte (reta) meg litt, men vi blir passet på, så det går bra. Olai smaker grøt og jeg er veldig flink til å vaske ham. Han ligger stille på gulvet ennå, så han er det lettere å ha kontroll på.
Når vi kom hjem igår ettermiddag var vi rimelig slitne alle tre. Men hyggelig var det.

På Kennel Clayhill har kusine Ebbas valper blitt fire uker. Min mamma Soya har for lenge siden fått fri adgang til valpekassa og assisterer Ebba med både vasking og amming.
Tenk så heldige de er som har en ekstra mamma og så tante Axa, som kan stille som leketante også.

Hoppsan og heisan!